REFERANSER

Bru ved Måsvatnet

Måsvassbu er en av DNT Romsdals hytter, og ved Måsvatnet langs Romsdalsstien. Ved utløpet av Måsvatnet var det behov for ny bru. Det ble ei 10 meter lang bjelkebru, bygget av limtre i furu kjerneved, og montert av Ny Sti. Kjerneved er holdbart og et svært miljøvennlig materiale, og brua blir stående trehvit et år eller to før den begynner å få en sølvgrå overflate. Det måtte helikopter til for å fjerne stokkene i den gamle brua, fly inn nye store fundamentsteiner og til slutt selve brua. Alt ble gjort i en operasjon, så bruken av helikopteret ble gjort effektivt. I hver ende av brua er det murt opp nye fundament av naturstein fra nærområdet, både for å gi bedre høyde over elva, men også for å hindre erosjon langs kanten. På toppen la vi store steinheller slik at brua blir liggende flatt og stødig. Etter to hektiske dager i nydelig sommervær stod den nye brua ferdig. Mye av arbeidet ble gjort av frivillige fra DNT Romsdal; Arnstein Salthammer Eide og Arnt Sønslien var to av dem.

Bru på Overøye i Fjord kommune

Oktober 2021 leverte vi denne turstibrua til Sunnmøre friluftsråd. Brua er bygget med buede limtrebjelker i kjerneved og har et spenn på 12 meter. Fjell på begge sider av elva gjorde fundamenteringen relativt ukomplisert, med solide stålbjelker boltet til fjellet. For denne brua var det viktig å oppnå god høyde over elveløpet, siden elva er ei typisk flomelv med til dels store vannmengder og heftig vårløsning. Det ble valgt ei buet bru og oppbygde fundament ble derfor ikke nødvendig. Brua ble produsert under tak, transportert med lastebil og flydd inn i sin helhet med helikopter. På grunn av lav vekt, kunne brua flys ut ferdig montert og senket rett ned på fundamentene. Brua ble levert med prefabrikkerte stålfundament, og Sunnmøre friluftsråd stod selv for monteringen av disse og sluttmonteringen av brua. Brua var klar til bruk samme dag.

Bru i Ljøsådalen i Rauma kommune

DNT Romsdal hadde et stort behov for bru over Ljøsåa seks kilometer inn i Ljøsådalen. Her krysser Romsdalsstien elva og vading har mange ganger vært utfordrende. I prosjektarbeidet ble det vurdert ulike bruløsninger. Med et bruspenn på 13,5 meter var vi innenfor det som var praktisk mulig for ei bjelkebru av denne typen. Brua er forankret på fjell på den ene siden og på løsmasser på den andre. Løsmassene gjorde det nødvendig å etabler faste og solide fundament. Vi valgte å fly inn to store natursteiner i stedet for å støpe i betong. Ulik høyde på de to elvebreddene gjorde at det var hensiktsmessig med trapp på den ene siden. Dette bidro til at brua fikk god høyde over elveløpet, med tanke på is og flom. Et smidig rekkverk med vaiere gjør brua mindre utsatt for vind og oppbygging av snø på brubanen. På grunn av vekta ble brua delt på langs og flydd inn i to deler, i tillegg til en sekk med dekkeplank og trappa. Under transporten var rekkverket montert og brubjelkene ble satt rett ned på de forhåndsmonterte stålfundamentene, koblet sammen og boltet fast. Brua stod ferdig etter en lang dag med stor innsats fra frivillige hjelpere i DNT Romsdal.

Sveggen tursti

På utsiden av Averøya, ut mot storhavet, ligger idylliske Sveggen. I et uberørt område med svaberg og lynghei har Sveggen Velforening etablert en tursti som slynger seg langs strandlinja i nærkontakt med havet.
I samarbeid med Sveggen velforening utviklet Ny Sti en plan for stitraseen. Området er ganske uberørt, og det ble derfor viktig å gjøre tiltak for å begrense slitasjen på vegetasjonen. På myrer og mark la vi klopper og steinheller. I bratte partier bygget vi trapper og montert kjetting å holde seg i. Over ei kløft i svaberget la vi ei trebru med rekkverk. Det ble lagt vekt på å benytte naturlige veier i terrenget som hyller i berget, steintrinn og svabergene for å begrense nødvendige tiltak.

Treverket vi benytter er kjerneved av furu, som brukes ubehandlet og er et godt miljøvalg. Stålet er cortenstål (ruststål), galvanisert og syrefast til skruer og bolter. Kloppene har bærende bjelker og er festet til utlagte steinheller. Brua har laminerte bjelker av kjerneved og rekkverk av cortenstål og syrefast vaier.

Steinheller og klopper ble føyet ut med helikopter for å unngå skader i terrenget og gjøre arbeidet lettere.

Enkel tursti-bru for DNT Romsdal

Det kraftigste klopp-modellen vår har en solid bærende konstruksjon, som gjør at den gjerne kan brukes som mindre bruer.

På vei til Måsvassbu, ei av hyttene til Romsdal turistforening, krysses Hardskarelva. Dette er ei flomelv der vårløsninga kan være tøff for bruene. Den gamle brua forsvant for noen år siden og etter det har det vært flere midlertidige løsninger. DNT Romsdal ønsket en trygg løsning i påvente av ei ny permanent bru. Valget ble ei enkel og funksjonell bru på 5 meter, som var lett å transportere og montere. Siden den ligger lavt, skal den tas inn før vinteren for ikke å bli tatt av flommen neste vår. Brua er festet med solide stålbraketter og boltet fast i hvert hjørne. Brua kan enkelt kløftes av festene ved å løsne 4 muttere, og lagres på elvebredden gjennom vinteren. Brua er laget av kjerneved fra furu og tåler godt det røffe klimaet på fjellet.

Grind ved inngangen til Romsdalseggen

Romsdalseggen er en av de mest populære fjelltur-rutene for tiden. I 2018 var det ca. 30 000 som tok turen mellom Venjesdalen og Åndalsnes. En av utfordringene for grunneierne er å holde beitedyrene i Venjesdalen på riktig side av gjerdet. Den gamle grinda kunne bli stående åpen, og løsningen ble å montere ei selvlukkende grind fra Ny Sti. Den er svært brukervennlig, lett å åpne og fungerer like godt samme hvilken vei du går. Når du har gått gjennom, slipper du grinda bak deg, og den lukker seg selv.

Varden-Skihytta,
en av Moldemarkas mest brukte turstier

En av de mest populære stiene i Moldemarka går fra Varden til Skihytta og derfra videre innover i marka. Dette er en lett tur på knappe to kilometer og benyttes til både trening, terrengsykling og fotturer.

Det meste av stien går på fast steingrunn, men nedbør og vannsig gjør den våt og gjørmete mange steder. Der stien krysser myrer er ikke slitasjen til å unngå. Denne ruta er en del av Molde kommunes plan for oppgradering av stier. Tiltakene tar sikte på å gjøre stiene tørrere, og motvirke ytterligere slitasje ved hjelp av fysiske tiltak. Dette skal i første rekke gjøres ved bruk av steinheller, treklopper og drenering. Til stiprosjektet har Ny Sti levert 80 meter klopper, spredt på flere steder, over de våteste og mest slitasjeutsatte områdene. Kloppene består av i alt 23 enheter, av ulike lengder, kjedet sammen eller enkeltstående. Kloppene er utviklet for å gi fleksible, brukertilpassede og miljøvennlige løsninger.

Arbeidet med stien ble satt i gang sommeren 2018 og Ny Sti har stått for produksjon og utplassering av trekloppene. Dette arbeidet ble fullført sommeren 2018. Øvrig arbeid, som steinlegging, drenering osv., er basert på dugnad og kommunal innsats. 50 tonn steinheller og kloppene ble flydd ut av helikopter og plassert langs stien. Som er del av forprosjektet utarbeidet Ny Sti en rapport som beskriver behovet og hvilke tilretteleggingstiltak som anbefales. Denne rapporten ble blant annet et av underlagsdokumentene i søknaden om spillemidler.

Smågevatnet naturreservat

Naturreservatet er et våtmarks- og lyngheiområde på romsdalskysten i Aukra kommune. Gjennom verneområdet går det en flittig brukt tursti. Her beiter også utgangersau som bidrar til å holde vegetasjonen nede, et tiltak for å bevare de særegne lyngheiene ute ved kysten. På oppdrag fra Aukra kommune har Ny Sti satt opp en gangbru ved utløpet av Smågevatnet. Turstien ligger ut mot storhavet der stormflo og bølger kan gjøre stor skade. Stedet for brua er utsatt og derfor valgte vi å sette den oppå to store steiner med god høyde over vannet. På grunn av høyden var det ønskelig med gelender på den ene siden. Gelenderet ble levert med stolper i cortenstål og syrefaste stålvaiere. Den salte havlufta gjorde at cortenstålet raskt fikk den fine rustrøde fargen.

Til den samme turstien fikk vi et oppdrag fra Forum for Natur og Friluftsliv Møre og Romsdal (FNF) med å sette opp en grind ved inngangen til turstien. Området er delvis inngjerdet på grunn av beitende sau, og gjerdeklyv skulle erstattes av grinder. Det er ikke alltid turgåerne er like påpasselige med å lukke grinda, så rett som det er, stikker sauene av. Ny Sti tok utfordringen og utviklet en selvlukkende grind, som åpnes framover, samme hvilken vei du går. Grinda er enkel å åpne og når den slippes, lukker den seg selv og låses. Mekanismen er enkel ved at grinda lukkes av sin egen tyngde.